(9.10.1936 - 7.03.1997) dikter, prosaforfatter, forfatter av teater- og TV-stykker, filmregissør, journalist, men først og fremst tekstforfatter av over to tusen viser.

Hun ble født i Warszawa som datteren til pianisten og komponisten Wiktor Osiecki og polsklæreren Maria Osiecka født Sztechman. Sine første år tilbrakte hun i Zakopane, der faren hennes ga konserter på den populære restauranten «Warta». Etter krigen flyttet familien til Saska Kępa, en bydel I Warszawas ved Vistulas høyre bredd. Den lille leiligheten i Dąbrowiecka gate 25 ble til hennes yndlingsarbeidssted. I perioder bodde hun i sitt eget hus i Falenica, i en villa i Jakiela gaten i bydelen Żoliborz, eller på Manhattan, New York. Likevel ble de viktigste verkene hennes skrevet ved skrivebordet i familiehjemmet på Saska Kępa. Det var derfra hun seilte med kajakk over elva for å trene svømming på Legias svømmehall, og det var dit hun kom tilbake etter mislykkede forhold.

Hun var flink på skolen og gikk ut av videregående skole allerede i 1952, fortere enn sine jevnaldrede. Hun tok mastergrad ved Universitet i Warszawa på Fakultet for Journalistikk (1957-1961) og en til ved Teater og Film Høyskolen i Łódź (1957 – 1961). Diplomprosjektet hennes var kortfilmen Słoń («Elefanten»). Allikevel ble hun fort klar over at organisasjonsmessige evner og evner til å lede andre mennesker ikke var blant henne sterkeste sider. Hun foretrakk en jobb der effekten ble avhengig først og fremst av henne selv. Derfor ga hun opp arbeidet som regissør og viet seg til skrivingen.

I løpet av studiene samarbeidet hun med litterære tidsskrifter og ungdomspresse der hun fikk sine reportasjer og essays på trykk. I 1954 kom hun i kontakt med Det Satiriske Studentteatret (STS), For dem skrev hun lyriske tekster, ofte med samfunnsaktuelt innhold (Piosenka o okularnikach – «Sangen om brillebrukerne», Widzisz mała - «Ser du, vesla», Kochankowie z ulicy Kamiennej – «Kjærester fra Kamienna gate», Zabawa w Sielance – «Fest i Sielanka», Wysoki Sądzie – «Ærede rett» og andre). Hun sa alltid: «Jeg er journalist. Sangene mine er rimede reportasjer». Så lenge teatret eksisterte, var hun medlem av artistiske råd og skrev 166 tekster for stykker satt opp der. På polsk radio debuterte hun i 1962 med teksten til sangen Mój pierwszy bal («Min første ball») komponert av Franciszka Leszczynska. Sangen ble sunget av Kalina Jędrusik. Før det hadde hennes tekster også blitt brukt i Det Lille Radioteatret Zwierciadło («Speil») ledet av Jarosław Abramow-Newerly. Sangkonkurransen i Opole i 1963 var en stor suksess for henne fordi hun fikk individuell pris for sangen Piosenka o okularnikach og seks utmerkelser for Białe małżeństwo («Hvitt ekteskap») Czerwony Kapturek («Rødhette»), Gdzie jest szlagier («Hvor er slageren»), Kochankowie z ulicy Kamiennej, Solo na kontrabasie – «Kontrabass solo», og Ulice wielkich miast – «Gater i store byer.»

Hun ble fort ansett for å være denfremste representanten for den nye generasjonen av tekstforfattere, og fikk tilbud om å være leder for «Radioens Sangstudio». Der ble hun kjent med mange musikere og komponister. I løpet av sin sjuårig virksomhet spilte studioets artister inn mer enn 500 sanger og presenterte dem i Polskie Radios sendinger. De introduserte artister som senere ble til store stjerner. Det var blant annet Ewa Demarczyk, Maryla Rodowicz, Łucja Prus, Wojciech Młynarski, Skaldowie, Alibabki, Marek Grechuta, Tadeusz Woźniak, Kazimierz Grześkowiak og mange andre. Agnieszka Osiecka skrev tekster til programmene (mot slutten av studioets virksomhet ble tekstene skrevet av Wojciech Młynarski) og skuespilleren Edmund Fetting leste dem opp. Samarbeidet med STS gjorde at Agnieszka fikk forkjærlighet for scenen. Derfor, ved siden av samarbeidet sitt med Polskie Radio skrev hun teaterstykker og sanger egnet til bruk i teater eller i TV-programmer. I desember 1963 begynte hun sammen med komponisten Adam Sławiński, å skrive en programserie for TV - Listy śpiewające («Syngende Brev»). Slik skrev forfatterne om brevene: «I brevene ville vi fortelle på en trist og samtidig morsom måte om vansker som mennesker støter på når de vil oppnå en dypere kommunikasjon med hverandre (...) vi ville også, gjennom ord og musikk, beskrive Polens landskap med dets unike farger». Setningene ovenfor kunne godt vært Poetens motto. Listy śpiewające ble utmerket med Kringskastingssjefens Pris i 1967.

Hennes første teaterstykke skrevet med tanke på profesjonell scene – Niech no tylko zakwitną jabłonie («La bare epletrærne blomstre») ble satt opp av teatret Ateneum som Agnieszka samarbeidet med i mange år etterpå. Hun ville prøve seg på forskjellige sjangre: musikkrevyer, collage, monodramaer, romaner, dikt, fortellinger for barn og ungdom og radioteaterstykker. Som en kuriositet kan nevnes at det verdenskjente slagordet «Coke it is!» er hennes verk. Hun vant en konkurranse utlyst av Coca-Cola med det. Musikken til sangene hennes ble komponert av Polens mest fremtredende populærkomponister etter krigen: Seweryn Krajewski, Adam Sławiński, Krzysztof Komeda, Andrzej Zieliński, Jacek Mikuła, Katarzyna Gaertner, Zygmunt Konieczny og mange andre. De viktigste sangerne og skuespillerne ville synge hennes viser. Det var sjelden at hun sa nei. Blant hennes yndlings artister var Kalina Jędrusik, Maryla Rodowicz, Magda Umer, Seweryn Krajewski, Anna Szałapak, Krystyna Janda og gruppa Skaldowie. Den første sangboken hennes Kolory («Farger») ble utgitt i 1962 av forlaget Ludowa Spółdzielnia Wydawnicza. Agnieszka var interessert i alt rundt seg og stadig på jakt etter inspirasjoner. Hun reiste mye, skrev mange brev, fotograferte. Hun var redd for stabilitet og det var sikkert derfor hun aldri fikk den.

Hennes eneste barn, Agata, fikk hun i 1973 i forholdet med journalisten Daniel Passent, som også en periode var Polens ambassadør i Chile.

Hun var fascinert av landskapet i Mazury-området og det stedet har også fått en viktig plass i visene hennes. I perioden hun samarbeidet med STS, reiste hun sammen med venner til områder der, oppdaget av den polske poeten Konstanty Ildefons Gałczyński. Skogarbeidernes hytte i Prań og den lille landsbyen Krzyże ved innsjøen Nidzkie var steder der unge intelektuelle og skuespillere slappet av og førte diskusjoner om litteratur.

Mot slutten av livet fant hun noe som så ut til å bringe den gamle tiden tilbake: et lite teater kalt Atelier på stranda i Sopot. Der tilbrakte hun mye tid. Hun skrev teaterstykker og sanger for dem. Da hun gikk bort, tok teatret hennes navn. Den første LP-en med sangene hennes : «Agnieszki Osieckiej» ble utgitt av Polskie Nagrania i 1967. På plata var det hovedsaklig sanger som hun skrev for STS. Den siste samlingen Pięć oceanów («Fem hav») som bestod av fem CD-er, ble utgitt av Polskie Radio. Der valgte hun ut de sangene som var viktigste for henne, men fikk ikke være med på premieren av albumet. Hun døde av kreft den 7. mars 1997.

www.okularnicy.org.pl | www.archiwumagnieszkiosieckiej.pl